4 Kommunene Leka Vikna Nærøy Bindal Veileder For Planlegging

4 kommunene leka, vikna, nærøy, bindal veileder for planlegging og gjennomføring av en bekymringssamtale med foreldre/ foresatte

4
Kommunene Leka, Vikna, Nærøy, Bindal
Veileder for planlegging og gjennomføring av en bekymringssamtale med
foreldre/ foresatte
Denne veilederen kan være aktuell når det blir gjort observasjoner som
medfører behov for forsterket oppmerksomhet/ bekymring overfor barnet/
ungdommen og gjelder ansatte i helsestasjon, barnehage, skole, PPT og
barnevern. Nedenfor finner du flere forslag til forberedelser og
gjennomføring av samtaler med foreldre/foresette om bekymring for
atferd, utvikling og eventuelle symptom eller reaksjoner hos et barn/
en ungdom, samt situasjoner hvor det foreligger bekymring om
omsorgssituasjonen pga. rus, psykisk sykdom og/ eller omsorgssvikt.
Samtale med foreldre om bekymring for et barn/ en ungdom
Det er viktig å være godt forberedt slik at vi klarer å legge fram
bekymringen og omsorgen for barnet/ ungdommen/ omsorgssituasjonen på
best mulig måte. Vi må formidle til foreldrene at vi ønsker det samme
som dem, nemlig det beste for barnet/ ungdommen. Dersom vi klarer å
oppnå tillit til at vi ønsker å oppnå felles mål, har vi lagt et godt
grunnlag for et konstruktivt samarbeid.
Planlegging
Det bør sendes en skriftlig invitasjon til samtalen på forhånd med
orientering om sted, tid/varighet, deltakere i møtet og samtalens
innhold. Gjør innkallingen forståelig med korte setninger og ryddig
struktur. Unngå å sende innkallingen i forbindelse med en helg, slik
at du er tilgjengelig for eventuelle spørsmål.
Følgende bør komme fram i møteinnkallingen:
*
Formålet med møtet. Hvor for ønsker vi denne samtalen? Vær konkret
på hvordan dere vurderer barnets situasjon og hva der er som
bekymrer oss
*
Hvordan opplever dere som foreldre barnets situasjon?
*
Hva kan være til hjelp for barnet deres?
*
Hvilke løsninger (mulige tiltak) ser vi?
*
Hva avtaler vi?
*
Planlegge neste møtepunkt
En skriftlig invitasjonen kan følges opp med en telefon som stadfester
om innkallingen har nådd fram. Gjennom den skriftlige invitasjonen får
også foreldre/foresatte mulighet til å forberede seg.
Tilrettelegging:
Det anbefales å være to ansatte til stede og på forhånd fordele
oppgaver mellom seg, hvem som sier hva og hvem som gjør hva under
møtet. Rollene kan fordeles ved at én leder samtalen og den andre
skriver referat, oppsummerer og supplerer med kunnskap om generell
trivsel og utvikling hos barn og eksempelvis konsekvenser av skadelig
rusmiddelbruk i en familie. I praksis vil de to personene ofte være
helsesøster/pedagogisk leder/ kontaktlærer, dvs. den som har mest
kjennskap til barnet/ ungdommen, og leder/barnehagestyrer/ rektor med
det overordnede ansvaret - som evt. kan informere barnevernet eller
andre samarbeidsinstanser dersom det er behov for det.
Innledning i møtet:
*
Møteleder legger rammene og er vertskap
*
Ta vennlig imot deltakerne
*
Tenk igjennom hvor deltakerne skal sitte
*
Sørg for å starte opp i rett tid
*
Ønsk velkommen og redegjør for formålet med møtet. Gi uttrykk for
at dere ønsker å støtte opp om endringer som kan være til hjelp
for barnet/ ungdommen.
*
Presenter deg selv og referenten og hvilke roller dere har overfor
barnet/ ungdommen
*
La deltakerne få presentere seg
*
Gi informasjon om rammene for møtet
Underveis i møtet:
*
Sikre at alle blir hørt og opplever seg respektert ved. f.eks. å
speile/ bekrefte/ gjenta foreldrenes opplevelse av situasjonen
(«Hvis jeg har forstått riktig opplever dere at …)
*
Etabler kontakt og engasjement ved å etterspørre foreldrene sin
opplevelse og tanker om situasjonen, ved å tilrettelegge for et
samarbeid om hva som skal være fokuset framover og styr samtalen
ved å holde fast i temaet selv om noen sporer av
*
Still åpne spørsmål. Hvilke tanker gjør foreldrene seg om det dere
forteller?
Hva kan være til hjelp for barnet/ ungdommen/ familien?
*
Hent fram og utforsk foreldrenes egne forslag til hvordan
situasjonen kan bli bedre
*
Hent ut foreldrene sine egne verdier (hva som er viktig for dem?),
deres motivasjon, evner og ressurser med hensyn til endring
*
«Rulle med motstand», Eks.vis støtte, reflektere og bekrefte det
du hører: «Du vet hva som er det beste for barnet, men samtidig er
det vanskelig for deg å gjøre noe med det»
*
Konkretiser og oppsummer innlegg (bidrar til å unngå
misforståelser og sjekke ut og avklare om dere har felles
forståelse av det som er sagt før man skifter tema i samtalen
(«For å oppsummere det som hittil er sagt …). Avslutt gjerne
oppsummeringen med å betone det positive som kommer fram i
samtalen.
*
Vær oppmerksom dersom foreldrene har ulike beskrivelser av
situasjonen/ barnet/ ungdommen
Hvorfor denne samtalen – hva bekymrer oss?
«Årsaken til at vi har invitert til dette møtet, er bekymringer
knyttet til ….. Er det OK at vi starter med å si noe konkret om hva vi
har observert i forhold til ……. sin situasjon?»
Fortell om situasjoner som har kommet til uttrykk i barnehagen,
skolen, mv. Dette bidrar til å konkretisere bekymringen. Vær tydelig
på at dere ønsker dialog og inviter til et samarbeid om barnet/
ungdommen og familien. Foreldrenes opplevelse av å bli møtt med
respekt blir avgjørende for et mulig samarbeid og mulighet for
endringer for barnet/ ungdommen og familien.
*
Gå igjennom konkrete observasjoner
*
Sørg for at barnets/ ungdommens «tegn og signaler» blir formidlet
på en forståelig måte
*
Beskriv hvordan barnet/ den unge har det følelsesmessig: Han han/
hun vanskeligheter med å konsentrere seg, vanskeligheter med
venner/ sosialt samspill/ e.l.?
*
Hvor lenge har det vært slik?
*
Hva har endret seg underveis?
*
Utforsk hvilken kunnskap foreldrene har om hvordan voksnes
vansker/ rusbruk/ psykiske vansker kan virke inn på barn sin
trivsel og evne til å konsentrere seg. Tilfør evr. Kunnskap du
vurderer som viktig, og utforsk igjen hva foreldrene tenker om
situasjonen med utgangspunkt i det du forteller
*
Bruk formuleringer som «måten å bruke alkohol på» heller enn «å
drikke alkohol»
*
Unngå å sitere barnet/ ungdommen direkte av hensyn til barnets
lojalitet overfor foreldrene
Fortell foreldrene at barnet/ ungdommen gjør så godt han/ hun kan, men
at barnet/ ungdommen har behov for hjelp til å komme seg ut av
vanskene de har i forhold til manglende trivsel og utvikling. Sett
fokus på barnets/ den unges behov istedenfor vanskene knyttet til
foreldrene. Ta utgangspunkt i deres felles omsorg for barnet/
ungdommen. Få fram alle punktene det er viktig å snakke om.
Dersom foreldrene reagerer med sinne og avmakt, kan en god empatisk
respons være å sette ord på hva dere ser: «Dette er vanskelig for deg»
/ «Dette er ingen lett situasjon», osv. Understrek at dere gjerne vil
opprettholde kontakten og stå sammen i denne situasjonen.
Om far eller mor er påvirket av alkohol, bør det sies hva man ser/
opplever: «Jeg kan merke at det lukter alkohol av deg». Vær nøytral og
avtal hva dere skal gjøre videre – både med hensyn til den konkrete
situasjonen og i forhold til den planlagte samtalen,
Vær oppmerksom på barnets/ den unges situasjon etter samtalen. Selv om
det ikke er formålet, kan det hende at det oppstår vansker i hjemmet
som barnets/ den unges situasjon verre. Om det er bekymring for ev.
konsekvenser for sikkerheten til barnet, kan en si: «Har vi noen grunn
til tro at det vår opplevelse av barnet/ den unges situasjon, får
negativ innvirkning på hvordan de reagerer overfor barnet/ den unge
hjemme?» Tilstreb å skape forståelse for barnets/ den unges situasjon.
Det er det beste utgangspunktet for et konstruktivt samarbeid.
*
Hva opplever foreldrene selv barnets/ den unges situasjon?
*
Undersøk hvilke tanker foreldrene har og hvilke opplevelser de har
i forhold til det barnet/ den unge sier/ eller det dere har
observert
*
Hva har de observert, tenkt, hva er deres bekymring? Nevner de
noen årsaker til at barnet/ den unge ikke har det bra?
*
Spør om de har opplevd endringer hos barnet/ den unge i perioder
der voksne eksempelvis har hatt opphold i drikkinga eller perioder
der de psykiske eller sosiale vanskene har vært mindre.
Det er ikke sikkert at foreldrene ser barnets/ den unges vansker i
sammenheng med egne problemer, eks.vis i tilknytning til sosiale
vansker.
Hva kan hjelpe og hva trenger barnet?
Hold fast i fokuset på barnets situasjon og bekymringen for barnet.
Hold fast ved at alle voksne kan gjøre noe som er til nytte for barnet
og på den måten sikre at barnets behov blir dekket.
*
Hvilke løsninger ser foreldrene og hvilke løsninger ser
medarbeiderne?
*
Inviter foreldrene til å se barnets behov i sammenheng med
alkoholproblematikken eller de psykiske vanskene (tabu/realitet,
oppmerksomhet, trygghet/angst, roller/ansvar, skyld og skam).
Tydeliggjør / oppsummer hva dette innebærer og gi foreldrene en ny
mulighet til å se barnets/ den unges behov etter å ha tilført ny
kunnskap.
*
Kva andre muligheter finnes? Eks.vis støtte fra skolen, i
barnehagen, hjemme eller andre steder?
*
Er det behov for å involvere andre?
*
Sørg for å ha tilgjengelig informasjon om behandlingstilbud i
forbindelse med misbruket/de psykiske vanskene. (Eks.vis brosjyrer
eller tilbud om en uforpliktende samtale med en rådgiver/NAV)
Hva avtaler dere og når skal dere møtes igjen?
*
Skriv ned de konkrete avtalene i referatet
*
Har barnet søsken? Skal dere eventuelt samarbeide med andre som
har kontakt med søskena til barnet?
*
Sørg for at foreldrene ikke må ta del i bekymringsmøter flere
steder – koordiner samarbeidet med foreldrene
*
Ta stilling til om andre skal involveres
*
Gjør avtale om eventuelle andre som skal involveres og hvem som
gjør kva
*
Kva må gjøres nå – og senest i morgen?
*
Kor lang tid skal det gå før neste møte holdes?
*
Gjør avtale om dato, tid og dagorden for neste møte
*
Gå gjennom referatet med foreldrene
Bedre tverrfaglig innsats