Hvordan Har Den Økonomiske Utviklingen I Kina Påvirket Ferskvannet?

hvordan har den økonomiske utviklingen i kina påvirket ferskvannet? av line gustafsson rachel ekren marit sunnanå a

Hvordan har den økonomiske utviklingen i Kina påvirket ferskvannet?

av
Line Gustafsson
Rachel Ekren
Marit Sunnanå Aalrust
FORORD
For omtrent fire uker siden oppfordret vår politikklærer oss til å
delta i konkurransen Miljøverndepartementet og Læringssenteret hadde
utlyst. Vi ble bedt om å skrive en oppgave om vann, sanitære forhold
eller bosetningsmønster i u-land, og fant ut at oppgaven kunne gå inn
under et av læreplanens mål om å arbeide med et større prosjekt om
internasjonal politikk. Vi var klar over at Kina har hatt en enorm
økonomisk vekst på siste halvdel av 1900-tallet, og skjønte etter
hvert at denne utviklingen har ført til en stor belastning på miljøet.
Vi valgte derfor å se nærmere på Kinas problemer som følge av en
industriell og urban utvikling, og begrenset oppgaven til å se på
ferskvann. Den endelige problemstillingen ble derfor:
Hvordan har den økonomiske utviklingen i Kina påvirket ferskvannet?
I Norge har vi mer enn nok tilgang på ferskvann, og for oss er det
derfor vanskelig å tenke seg til omfanget av problemet i et globalt
perspektiv. Å jobbe med denne oppgaven har fått oss til å forstå
hvilken betydning vann egentlig har, og hvilke problemer som kan
oppstå når situasjonen er en annen enn her hjemme.
Da vi startet å arbeide med prosjektet ante vi ingenting om hvilke
problemer som egentlig er tilknyttet vann i Kina. Etter å ha funnet
flere rapporter skrevet av internasjonale organisasjoner og fulgt med
på kinesiske nyheter på Internert, overrasket omfanget av
vannknapphetsproblemene i Kina oss. Til å være tre forholdsvis
samfunnsengasjerte jenter vil vi påstå at norske medier har fokuserte
lite på situasjonen i landet. På den andre siden så har norske
organisasjoner som for eksempel NORAD og NIVA engasjert seg sterkt i
Kinas miljøsituasjon.
Disse organisasjonene har i samarbeid med Kina vært med på å finne
løsninger på problemet. I DEL 2 av oppgaven har vi fokusert på hva som
allerede er blitt gjort for å forbedre situasjonen og hva som
eventuelt kan gjøres. Denne måten å arbeide på har fått oss til å se
problemet i et kritisk lys og lært oss å drøfte løsninger på det som
etter hvert kan utvikle seg å bli et globalt problem.
Hensikten med DEL 1, er å orientere om hvordan den faktiske
situasjonen ser ut i Kina i dag. Her har vi også tatt med de indirekte
årsakene til vannmangelsproblemet, som forurensning, tørke og press på
grunnvannsresurser. Mens i INNLEDNINGen har vi sett på Kinas geografi
og historie, relatert til problemstillingen.
God fornøyelse!
Line Gustafsson, Rachel Ekren og Marit Sunnanå Aalrust
INNHOLDSFORTEGNELSE
===================
FORORD s. 1
INNHOLDSFORTEGNELSE s. 2
INNLEDNING s. 3
DEL 1 s. 6
DEL 2 s. 8
KONKLUSJON s. 10
KILDER s. 11
INNLEDNING
KINAS LANDSKAP OG NATURFORHOLD
Kina er verdens tredje største land i flateinnhold, og verdens mest
folkerike land med sine ca1,3 milliarder mennesker. Men størrelsen på
både landareal og befolkning har skapt flere ulemper enn fordeler både
politisk, økonomisk og samfunnsmessig.
Kina grenser mot hele fjorten land: nord Korea, mot Russland, Mongolia
og Kazakstan i nord, mot Kirgistan og Tadsjikistan i nordvest,
Afghanistan og Pakistan i vest, og mot India, Nepal, Bhutan, Burma,
Laos og Vietnam i sør. Dette har også skapt konflikter i form av
uenigheter om landegrenser, eksempel på dette er striden om både deler
av den Kinesisk-Indiske grensen og den Kinesisk-Russiske grensen.
Landskapet i Kina er svært variert, alt fra det tibetanske høylandet
som dekker ca ¼ av Kinas landområde, ørkenen Takla Makan, og til
tropisk regnskog i Guangxi- provinsen som består av store rismarker.
Kina har alt fra elver, ørken, fjell, daler, platåer, lange
kyststrekninger til øyer og holmer.
Kinas landområder består av 1/3 høyland, 26 % platåer, 20 % som
bekkener, 10 % bakkelandskap og 12 % sletteland.
Landet kan hovedsakelig deles inn i 3 relieffmessige soner. Den
østlige delen av landet er den første, her er de beste og fremste
økonomiske områdene. Dette landområdet ligger svært lavt (under 900
m). Dette lavlandet er særlig i Nord-Kina og på de nordøstlige
slettene. Den andre sonen er en bue av platåer og bekkener i en
gjennomsnitt høyde på mellom 900 og 2100 meter. Buen går fra vest og
strekker seg østover til platået i indre Mongolia og løssplatået hvor
den gjør en brå sving mot Yunnan Guizhou platået i sørvest. Den tredje
delen er sonen med det mest voldsomme landskapet, her er det fjell i
en høyde av 8848 meter, platåer som er 4000 meter for det meste, og
senkinger på 150 meter under havet.
Elvene renner i Nordøst og Sørvest for det meste i retning Nord-sør,
det samme gjelder de områdene som har mest nedbør i innlandet Xinjiang
og Qinghai ved hjelp av vann fra smeltet snø og isbreer. Ellers renner
elvene i landet mot øst fra sør.
Nord er den delen av landet som har svært lite vann, og ikke nok med
at det er liten vannføring, flomtid i en kort periode om sommeren og
mye slam i vannet da, så er i tilegg vannet frosset i lange perioder
om vinteren, alt ifra 1 til 6 måneder. Sør er den ”heldige” delen av
landet, her renner den 5526 kilometer lange elven Yangtze-kiang og
flere andre lange elver som har svært mye vannføring, lengre
flomperioder med lite slam, og er til og med isfrie om vinteren.
Sør-Kina (sør for Yangtzelva) har 4/5 av landets vannressurser, og
Nord-Kina har resterende 1/5, og mye av disse vannressursene i nord
står i dag i fare for å tørke ut. Elvene i landet blir godt utnyttet
til både kunstig vanning, hydro elektrisk kraft, kanaler og
trafikkårer. Som sagt er det veldig tørt i de nordlige områdene, her
er det saltsjøer uten avløp, mens i sørlige områder er det store
ferskvannssjøer, Poyang og Dongting er de to største. Kina består av
27 % ørken, og denne prosenten øker hvert år. Landets skogstørrelse
skal være ca 27 %, men det er bare 14 % av dette som virkelig er skog.
Resten ca 13 % består av nyplanta skog, kjerr, kratt og spredte trær.
Men Kinas utvikling gjennom tiden har ført til konsekvenser for
naturforholdene, dette i form av både skogshogst, jordbruk, industri
og politiske forsøk på selvforsyning av landet.
Kilder: cappelens geografiske leksikon, dagbladet.no, odin.dep.no,
KINAS UTVIKLING
Folkerepublikken Kina ble dannet først i 1949, etter at keiserdømmet
gikk i oppløsning i 1911. Men dette er bare en liten del av Kinas
lange historie, for Kina er faktisk et av verdens eldste
sivilisasjoner. På kinesisk heter Kina ”zhonnguo”, på norsk; midtens
rike.
Kina har vært svært uheldig politisk. Rivaliseringen mellom politiske
partier, ideologier og retninger har ført til både splittelse og
lidelse for befolkningen. En av de personene som er verdt å nevne i
denne sammenhengen er Mao Zedong, han fulgte det russiske eksempelet
med revolusjon, og stiftet det kinesiske kommunistpartiet. Komitern,
som var den kommunistiske internasjonalen hadde som mål at partiet
skulle bygges opp blant industriarbeiderne i byene, slik at
revolusjonen kunne spre seg fra byene til landsbygda, akkurat på samme
måte som den hadde gjort i Russland. På denne tiden var kårene svært
dårlige i Kina, mesteparten av befolkningen var fattige bønder, mange
var hekta på opium og kvinner ble solgt som arbeidskraft i byene. Men
en katastrofe var i vente, en borgerkrig ble utløst da de kinesiske
kommunistene forsøkte å skape et samarbeid med nasjonalistpartiet
Guomindang, men lederen fryktet kommunismen. Da ble massakren
Guomindang utførte på kommunistene grunnlaget for borgerkrigen som
varte fra 1927 og helt til 1949, da kommunistene gikk av med seieren.
Dette året ble også en periode med forandringer politisk og sosialt og
økt kommunistisk isolasjonisme.
Chiang Kai-Shek var lederen for Guomindang, og etter å ha beseiret de
kinesiske krigsherrene styrte han kina som en diktator. Kommunistene
måtte flykte fra Chiang Kai-Sheks jakt på dem. Men når Japan angrep
Kina midt i denne borgerkrigen, klarte å erobre hele Mandsjura og
angrep resten av landet i 1937, ble Guomidang og kommunistene med
deres nye leder Mao Zedong tvunget til å samarbeide i kampen mot
Japan.
Det faktum at Kai-Shek plyndret og ødela mens Mao fordelte
landområder, førte til at flere og flere valgte å slutte seg til
kommunistpartiet. Og etter en periode med hungersnød som toppet seg
med en voldsom inflasjon brøt Kai-Sheks styre sammen i 1949, noe som
resulterte i at nå lå veien åpen for kommunistene til å overta makten.
Det gjorde de med Mao i spissen, og lagde en grunnlov basert på
”marxismen-lenimismen og Maos tanker”. Noen av følgene dette fikk var:
*
Lovverkets likestilling av kvinner og menn.
*
Godseiernes jord ble fordelt mellom bøndene
*
Ca 2 millioner jordeiere ble henrettet
*
Ønske om et klasseløst samfunn
*
Inndeling av fylkeskommuner
*
Selvforsyning av både jordbruk og industrivarer.
*
Enorme produksjonsrammer av jern.
Resultatet av Maos styre kjenner vi jo til i dag. Det resulterte i
store fremtidige konsekvenser for Kina. På grunn av at de konsentrerte
seg om å lage mest mulig produksjon av jern istedenfor å prioritere
mat, sultet ca. 20 millioner mennesker i hjel, og resultatet av
jernproduksjonen var ubrukelig. Men naturen og miljøet fikk også store
konsekvenser, forurensing, tørke og jorderosjon etter enorm
skogshogst, som også førte til flom og katastrofer, er noen av de
følgene som Kina fortsatt sliter med den dag i dag etter Maos forsøk
på å skape selvforsyning i landet.
Etter Maos død overtok etter hvert Dong Xiaoping styret av Kina, og
hans store mål var at innen år 2000 skulle Kina være en moderne
industristat. Dette resulterte i:
*
Oppløsning av folkekommunene.
*
Salg av varer far jordstykker på frie markeder.
*
Større handlefrihet for bedriftene.
*
Økte lønnsforskjeller.
Men et stort problem rammet nå Kina, befolkningen hadde passert over 1
milliard innbyggere på 1980 tallet, og dette satte i gang ettbarns
politikken i håp om å redusere befolkningsveksten. Det betød at hvis
et ektepar fikk mer enn ett barn, mistet de både retten til økonomisk
støtte og gratis utdanning for barna. Men selv om dette reduserte
befolkningsveksten, førte det til andre store konsekvenser for landet.
Jenter ble sett på som mindre verdt og ble ofte drept, gjemt eller
satt i skogen for å dø fordi de var uønsket. Grunnen til at gutter var
mer ønsket er en følge av tradisjoner fra langt tilbake der gutter var
prioritert på grunn av arv, fysisk styrke og egenskaper som var mer
verdsatt. Men i dag, år 2004, merker en også konsekvensen av denne
ugjerningen, for Kina lider av et stort underskudd av kvinner.
Denne befolkningsveksten har ført til store problemer for befolkningen
selv, naturen, miljøet og store ressursmangler, spesielt vann. Den
store økningen av folketallet, industrialiseringen og kampen mot
fattigdommen har gått på bekostning av vannet i form av tørke,
forsurning og økt forbruk til både hjem og industri.
Kilder: cappelens Historie 2 - Verden og Norge etter 1850,
plan-norway.no.
DEL 1
=====
VANNMANGEL
==========
Etter de siste 30 åra med industrialisering og urbanisering i Kina,
har vannmangel blitt et stort problem. Ny teknologi i jordbruket og en
eksplosiv vekst i industrien krever enorme mengder med vann.
Vannforbruket i byene økte med 350 % bare på 13 år (mellom 1980 og
1993), og i industrien økte den med 100 %1. Forørkning,
vannforurensning og press på grunnvannsressurser er noen av årsakene
til den økende vannknappheten i Kina, men når hele 22 prosent av
verdens befolkning bor i Kina, og landet bare disponerer ca 8 prosent
av verdens ferskvann, kan det sees på som en viktig del av problemet.
Bedre blir det ikke av at prisene på vann er alt for lave i forhold
til tilgangen. Kina har et av verdens mest ekstreme tilfeller av
vannmangel, og av 640 store byer, lider over 400 av mangel på vann2. I
tillegg, uttaler miljøvernminister Børge Brende i en pressemelding, at
mer enn 110 større byer i Kina har akutt vannmangel og at utviklingen
har vært negativ3.
I verdensbankens rapport om Kina står det at mange av elvene i 3H
området (Hai, Huai and Yellow River område), som er viktige
ferskvannskilder, er tørre fra fem til åtte måneder i året4. Tørke er
altså et stort problem som resultat av vannmangel, særlig i store
deler av Nord-Kina. Det faktum at tørken sprer seg ved at ørkenarealet
øker med 1 % i året, gjør ikke problemet stort bedre. I dag består 27
% av Kinas landareal av ørken5. Den hyppige spredningen skyldes blant
annet den økonomiske politikken som ble ført på 1960- og 70- tallet,
ved at Kina skulle bli selvforsynt med mat. Beitearealet ble spredt og
oppdyrking av lavproduktive arealer var noen av tiltakene som ble
gjort. I 1990- åra var det en lang tørkeperiode som førte til at Nord-
Kinesere måtte begynne å tappe grunnvann, dette har i ettertid ført
til store vannmangelsproblemer, som jeg vil kommer nærmere inn på.
Forurensning og utslipp fra fabrikker har ført til at tilgangen til
rent drikkevann og sanitære forhold har blitt betydelig dårligere.
Halvparten av de syv største elvene i Kina er alvorlig forurenset og
over 80 % av vannet i elvene Hai og Huai er dokumentert sterkt
forurenset i følge det nasjonale miljøvernbyrået6. Vann brukt i
industri blir dumpet ut i elver, reservoarer og innsjøer og gjør
ferskvannet ubrukelig ved at det blandes stoffer som arsenikk, tunge
metaller, petroleum, svovel og lignende med det rene ferskvannet.
Dette fører til at en stor del av befolkningen ikke har adgang til
rent drikkevann og har manglende eller ikke-eksisterende
kloakksystemer. Vannet er så forurenset noen steder at å bruke det som
matlaging, bading eller som drikkevann medfører stor helserisiko.
Sykdom som følge av urent drikkevann er ikke uvanlig. Over 70
millioner mennesker i Kina drikker forurenset vann daglig7, og som
følge av det oppstår sykdommer som kolera og dysenteri, som i verste
fall fører til sykehusopphold og dødsfall8. Dessuten er mage- og
leverkreft de vanligste krefttypene in Kina, og studier har vist at
det kommer av funn av organiske og uorganiske kjemikalier i
drikkevannet9. På landsbygda er forurensningen godt synlig flere
steder pga av utslipp fra intensivt dyreproduksjon og avrenning av
gjødsel og pesticider (plantevernmiddel som dreper skadedyr, insekter
o l .). Et eksempel er fra grisefarmer med over 10 000 griser hvor alt
vesentlig av utslippene er urenset10.
Forurensing har også ført til et stort press på grunnvannsressursene,
særlig i den nordlige delen av Kina. Flere steder utnyttes
grunnvannsressursene så sterkt at de ødelegges for alltid. Det er ikke
bare forurensning som er et problem, men overforbruk av grunnvannet
fører nok en gang til vannknapphet. Etter en rapport fra IWMI er det
spesielt tre problemer som dominerer bruken av grunnvann11. Det ene er
utarming på grunn av overforbruk. Det andre er at det blir en økning
av saltinnholdet pga av utilstrekkelig drenering, og det siste er
forurensning som skyldes intensivt jordbruk, industri eller andre
menneskelig aktiviteter. Og la være å gripe inn i grunnvannsproblemet
vil ikke skje uten konsekvenser. Matforsyningssikkerheten er i stor
grad avhengig av grunnvannet. Faktisk, så har det vist seg at
grunnvannet er grunnpilaren til matvare- /landbruksøkonomien i Kina.
Det vil i hovedsak ramme de fattige som vil bli mest påvirket av
vannmangel og vil i verste fall føre til en katastrofe om Kina ikke
får bukt med problemet. Flere og flere bønder har altså gått over til
grunnvannsirrigasjon på grunn av redusert tilgang til overflatevann.
Et eksempel på dette finner vi i Fuyang elven i Nord-Kina hvor
vannspeilet har sunket fra 8 meter til 50 meter i løpet av de siste 30
årene12. Problemet svekker altså Kinas kapasitet til å fø sin egen
befolkning.
IWMI har kommet med forslag på løsninger på vannmangelproblemet, men
innrømmer at det ikke finnes en enkel løsning9. Noen av forslagene
innbærer kombinert bruk av grunnvann og overflatevann, innhøsting av
regnvann, oppfylling av grunnvannet, lokale institusjoner, og mer
presis irrigasjon for mer effektiv utnyttelse av vannet. Løsningen
handler altså om en bærekraftig utvikling, men dette alene er ikke nok
for å løse problemet; det må også politiske retningslinjer til som
forandrer måten landet bruker vannet på. I neste kapittel vil
løsningsforslag bli nærmere drøftet. Du vil dessuten bli orientert om
noen tiltak som allerede er blitt gjort for å forbedre situasjonen, og
om det har skjedd en forbedring.
DEL 2
UTVIKLINGEN I KINA; IKKE BARE NEGATIVT FOR FERSKVANNET?
Selv om den økonomiske utvilklingen og liberaliseringen i Kina har
fått generelt store miljømessige konsekvenser, for eksempel på
ferskvannet som vi her omhandler, har utviklingen også ført med seg
positive trekk. Hva gjorde for eksempel kinesiske myndigheter for å
redde miljøet før liberaliserningen? Som et ledd i utviklingen har
Kina blitt mer bevist på sin situasjon, og villige til å forandre, men
det ikke uten internasjonalt påtrykk.
Høsten 2002 møttes verdens statsledere til konferanse om miljø og
utvikling, i Johannesburg i Sør-Afrika, ti år etter toppmøtet i Rio de
Janeiro. Ett av målene var å sette en tidsplan for å oppnå FNs
tusenårsmål, hvor man blant annet kom fram til tallet på mennesker som
lever uten rent vann og gode sanitære forhold, skulle halveres innen
2015.13 I dag er Kina på god vei til å oppnå alle Tusenårsmålene,14 og
Norges Miljøvernminister og forman for FNs kommisjon for bærekraftig
utvikling (CSD), Børge Brende, er fornøyd med Kinas miljøarbeid.
Samtidig forteller Verdensbankens rapport ”China. Air, Land and Water
– enviromental pritorities for a new millennium.” at det totale
utslippet av forurenset vann fra industrien har gått markert ned siden
midten av 90-tallet. Dette kommer i hovedsak av at Kina gikk igjennom
en økonomisk nedgangsperiode, men faktorer som utslipsreguleringer, og
stenging av små bedrifter med store utslipp var også med på å påvirke
resultatet. Spørsmålet er om dette er en situasjon som kan vare.
Verdensbanken sier i samme rapport nei, og begrunner det med at siden
årsaken var det den var, er det høyst sannsynlig at den industrielle
økonomien igjen vil ta seg opp.
Verdensbanken trekker også frem andre, ventede, problemer de neste ti
årene. Som allerede nevnt vil økonomiske oppgangstider føre til økt
vannforurensning fra industrien. De ventede utslippene vil være av en
type de statlige organisasjonene SEPA (The State Enviromental
Protection Agency) og EPB ikke har nok kunnskap om og hvor de derfor
ikke kan gripe inn. Samtidig vil det skje en økning i urbaniseringen
med de problemene det fører med seg. Kombinasjonen av disse faktorene
vil bli mest akutte i elver nord for Yangtze, inkludert 3-H elvene og
elven Songliao. Dette er et allerede hardt belastet område på
vannfronten, og vil etter hva Verdensbanken kan bedømme føre til fare
for grunnlaget for vekst i området.15
Når det gjelder håndteringen av problemene står ikke Kina alene, både
globale og nasjonale, statlige og ikke-statlige organisasjoner er med
på å hjelpe Kina, om det er med tilførsel av kunnskap og teknologi
eller ved å starte prosjekter. Norge er et eksempel på en nasjon som
på flere måter er engasjert i kinesisk miljøarbeid. Begrunnelsen fra
norske myndigheter er at miljøproblemene i Kina ikke bare er et
kinesisk problem hvis ikke noe blir gjort, men også et problem for
resten av verden. Dette er svært forståelig ut i fra at vi alle lever
på samme jord, og at miljøproblemer ikke holder seg innenfor nasjonale
grenser, men er avgjørende for hele jordens fremtid.
NIVA(Norsk institutt for vannforskning)-prosjektene i Kina er et
resultat av det norske bilaterale utviklingssamarbeidet med Kina, som
startet i 1995. For eksempel startet NIVA et avløpsvannprosjekt i
Zhejiang provinsen. Kanalbyen Jiaxing som ligger i samme provins er
avhengige av kanalene til navigasjon, fisking, jordbruk og som
drikkevannkilde. Samtidig blir de samme kanalene brukt til resipient,
altså det området som mottar utslippene, for avløpsvann og til avfall
fra blant annet jordbruket. Dette har ført til at kanalene har vært
svært forurenset. For NIVA ble hovedoppgaven å finne løsninger til
styringen av avløpsvannproblemet. NIVA er nå ferdig med dette
prosjektet, hvor resultatet blant annet ble et forslag til et system
som fanger opp og behandler kloakken.16
Asia Development Bank (ADB) har hatt investeringsprosjekter for å
sikre vanntilgang i kinesiske byer helt siden 1993, og har oppnådd
gode resultater i fjorten av dem. Nå retter banken fokuset på den
fattige landsbygda, og hvordan de kan bistå i større grad med
vannforsyninger og sanitære løsninger. 17
FREMTIDIGE MILJØVENNLIGE VANNLØSNINGER I KINA
Selv om mange av Kinas miljøproblemer kan bli løst ved internasjonal
bistand og kompetanse, er det mye som gjenstår som bare Kina som
nasjon kan forandre. Spørsmålet er hvordan. Internasjonale
organisasjoner og nasjoner har også her synspunkter og forslag, for
eksempel er en rapport som Verdensbankens ”China. Air, Land and Water
– enviromental pritorities for a new millennium.” verdifull for Kina
på grunn av at sektorsamarbeid på tvers er lite utviklet i Kina, og en
rapport som denne kan gi kritiske og konstruktive innspill til
kinesisk policyutvikling innenfor miljø og utvikling.18
Vannresursene i Kina har blitt belastet av blant annet et for stort
forbruk, eller rettere sagt; sløsing av vann. Kina har hatt tradisjon
for lave vannpriser, og ingen pris på grunnvannet. Det eneste som kan
se ut til å virke er at prisene settes opp, noe det har blitt rettet
internasjonalt krav om. I den tiende femårsplanen fra kinesisk hold
står det at vanntariffene vil øke. I Beijing bestemte myndighetene så
nylig som i februar 2004 å innføre vannkvoter for å begrense det store
vannforbruket. Dette er bare et lite eksempel, men det demonstrerer at
internasjonal oppmerksomhet hjelper.19
Yellow River, eller den Gule floden, har stor betydning for
vannressurser for flere av de kinesiske provinsene. Kvaliteten på
vannet har vært elendig og beskrives som brunsvart på grunn av
forurensningen. Ministry of Water Resources utarbeider nå20 en lov,
Yellow River Law, for å styrke forvaltningen av dette vassdraget.
Samtidig skal loven sikre miljømessige standarder, bedre kontroll og
håndheving for å hindre forurensning. Dette er et arbeid ADB bistår i.21
Norge har som andre nasjoner en klar ide om hva som trengs å bli gjort
miljømessig i Kina, og noen av disse synene presenterte Børge Brende i
en tale til The China Council of Internasjonal Cooperation undrer
deres årlige generalforsamling i slutten av oktober 2003. Brende sier
at selskaper som driver en miljøskadelig drift ikke bare skal betale
for indre kostnader, men også ytre kostnader på grunn av dets
påvirkning på naturen og samfunnet. Men vil ikke dette bli fryktelig
dyrt? Er det ikke bedre for Kina at bedriftene overlever og sikrer
industrien, enn at de må drive ulønnsom drift på grunn av at andre
land krever miljøvennlig omlegging? I sin tale forklarer Brende at det
ikke nødvendigvis trenger å bli slik, muligvis kan det inspirere
bedriftene til en mer lønnsom og miljøvennelig produksjon. Kanskje
også en miljøvennlig omlegning vil skape behov for nye produkter, som
igjen skaper ny industri. Det interessante i denne sammenhengen er om
rensing av avløpsvann fra industrien kan skape ny industri i Kina,
slik som Brende her snakker om.22
KONKLUSJON
Geografisk sett har Kina en skjev vannfordeling. Bare en femtedel av
landets vannressurser er å finne i nord, mens resten ligger i sør.
Maos selvforsyningspolitikk fikk fatale følger for miljøet. Stor hogst
av skog førte for eksempel til jorderosjon og dermed tørke. Da Kina
begynte å merke en økonomisk vekst for omtrent tretti år siden,
samtidig som økonomien ble mer og mer liberalisert, var vannressursene
allerede belastet. Den økonomiske utviklingen har vært preget av en
forholdsvis eksplosiv rikdom på kort tid, og har ikke unnlatt seg å
sette miljømessige spor. Store deler av landet sliter for eksempel med
mangel på ferskvann på grunn av forurensende utslipp, tørke, press på
grunnvannsressurser og ikke minst billig vann. En slik utvikling som
vi har sett i Kina har heldigvis ikke blitt oversett av det
internasjonale samfunnet, og har ført til dialog og samarbeid mellom
kinesiske myndigheter og internasjonale organisasjoner og nasjoner for
å få bukt med problemet. Det internasjonale samfunnet har innsett at
en slik utvikling i det befolkningsrike Kina er et globalt problem, og
må behandles som et ledd i den bærekraftige utviklingen.
KILDER
PERSONER/ORGANISASJONER
Informasjonssenteret NORAD
Morten Nordskog Miljødepartementet
Inge Johanne Wiese, miljøråd Den Norske Ambassaden i Beijing
NordSyd Biblioteket i Stavanger
Valter Angell NUPI
BØKER
Cappelens Historie 2 - Verden og Norge etter 1850
POLITIKK OG MAKT
Cappelens geografiske leksikon
RAPPORTER
China. Air, Land and Water – enviromental pritorities for a new
millennium
Verdensbanken
INTERNETT
http://odin.dep.md/norsk/internasjonalt/csd/aktuelt/nyheter/022021-070161/index-dok000-b-n-a.html
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-…/index-dok000-b-f-a.html
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-990145/index-dok000-b-n-a.html
http://www.iwmi.cgiar.org/Press/norwegian/ground.htm
http://carbon.cfr.washington.edu/esc110/2001Fall/projects/113/WaterPollutionChina.html
http://darwin.bio.uci.edu/~sustain/suscoasts/krismin.html
http://quickstart.clari.net/qs_se/webnews/wed/be/Qchina-water.Rm2W_DN3.html
http://www.aftenposten.no/bakgr/961206/kronikk.htm
http://lnweb18.worldbank.org/eap/eap.nsf/Attachments/WaterSectorReport/$File/Vol1v13A4a1.pdf
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/csd/aktuelt/nyheter/022021-070161/index-dok000-b-n-a.html
http://www.apec-vc.org.cn/english/china.htm
www.dagbladet.no
www.odin.dep.no
www.plan-norway.no
DOKUMENTER
Dokument om NIVA, fra den Norske Ambassaden i Beijing
Dokument om vannsituasjonen i Kina, fra Miljødepartementet
TALER
Tale av Børge Brende ved den årlige generalforsamlingen av The China
Council of Internasjonal Cooperation 27 oktober 2003
1
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-990145/index-dok000-b-n-a.html
2 http://www.apec-vc.org.cn/english/china.htm
3
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/csd/aktuelt/nyheter/022021-070161/index-dok000-b-n-a.html
4
http://lnweb18.worldbank.org/eap/eap.nsf/Attachments/WaterSectorReport/$File/Vol1v13A4a1.pdf
5
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-990145/index-dok000-b-n-a.html
6 http://www.aftenposten.no/bakgr/961206/kronikk.htm
7
http://quickstart.clari.net/qs_se/webnews/wed/be/Qchina-water.Rm2W_DN3.html
8 http://darwin.bio.uci.edu/~sustain/suscoasts/krismin.html
9
http://carbon.cfr.washington.edu/esc110/2001Fall/projects/113/WaterPollutionChina.html
10
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-990145/index-dok000-b-n-a.html
11 http://www.iwmi.cgiar.org/Press/norwegian/ground.htm
12 http://www.iwmi.cgiar.org/Press/norwegian/ground.htm
9
13 POLITIKK OG MARKED Norge og Verden, kap. 24
14
http://odin.dep.md/norsk/internasjonalt/csd/aktuelt/nyheter/022021-070161/index-dok000-b-n-a.html
15 China. Air, Land and Water – enviromental pritorities for a new
millennium
16 Dokument om NIVA, fra den Norske Ambassaden i Beijing
17 Dokument om vannsituasjonen i Kina, fra Miljødepartementet
18
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-…/index-dok000-b-f-a.html
19 Dokument om vannsituasjonen i Kina, fra Miljødepartementet
20 nå = da dokumentet som er brukt som kilde er skrevet, utlevert av
miljødepartementet, ikke funnet oppdatert informasjon
21 Dokument om vannsituasjonen i Kina, fra Miljødepartementet
22 Tale av Børge Brende ved den årlige generalforsamlingen av The
China Council of Internasjonal Cooperation 27 oktober 2003.
11